Er sosial atferd viktig for hest?


«Det er forsket så mye på om hester har behov for å stå sammen med andre hester at det ikke lenger noe spørsmål om de har behov for sosial kontakt, spørsmålet er hvor mye vi er villig til og la vårt behov gå foran hestens velferd». Sitat fra Inger Lise Andersen (professor etolog) på forelesning i etologi hest.

Dette er den første av tre artikler om sosial omgang hos hest, den første her er om hvorfor det er viktig at hester får stå sammen med andre hester. Andre artikkelen blir om unormal/ stereotypisk atferd, litt om hva det er og hva det kommer av. Stereotypisk atferd er en alvorlig indikasjon på at noe er galt eller har hvert galt i miljøet til hesten (eller et annet individ). Siste blir om hva vi kan gjøre for å minske aggresjon og skader hos hester som står ute sammen i flokk.

VanDierendonck and Spruijt (2012) har sett på om sosial adferd er viktig for hest fra et nevrobiologisk perspektiv. De har kommet fram til at pelsstell, og i litt mindre grad lek kan bli kategorisert som et etologisk behov hos hesten. De konkluderer med at å utføre affiliative (positive sosiale atferder som pelsstell og lek) er uunnværlig for den domestiserte hesten.

Selv om hesten har vert domestisert i mange tusen år går de veldig raskt over til naturlig atferd, tilsvarende ferale hester, om de får mulighet. For ferale hester er flokken veldig viktig for overlevelse og det er derfor ikke rart at behovet for flokk er så sterkt hos hester.

Behovet for sosial atferd kan ses gjennom at tilpasning til et miljø krever en balanse mellom positive (belønning og tilfredstillelse) og negative (stress) opplevelser(Spruijt, van den Bos et al. 2001). Atferder som lek, kroppspleie og utforskning produserer signalstoffet dopamin og gir dyret en tilfredstillelse fordi det fører til utskillelse av endorfiner. (Mench and Sheamoore 1995).

En stor bekymring i forhold til hester som står sammen med andre, er faren for skader. Forsøk vi har ikke funnet veldig mye skader hos hester i flokk.Christensen, Sondergaard et al. (2011) har sett på hvordan hester reagerer på re gruppering hvor en hest ble flyttet rundt hver uke i halvparten av flokkene. De fant mer aggressiv atferd i disse ustabile flokkene. Til tross for dette ble det ikke funnet alvorlige skader selv i den ekstreme situasjonen hvor en ny hest blir introdusert til flokken hver uke.

En annen viktig detalj er hvordan hestene er å håndtere når de får stå sammen med andre, kontra når de ikke har mulighet til sosial kontakt. Det er flere som har gjort forsøk på hvordan sosial kontakt påvirker hvor lette hestene er å trene. De har kommet fram til at hestene lærer fortere når de får stå ute sammen med andre hester. De fant også mindre uønsket og aggressiv atferd. (Rivera, Benjamin et al. 2002, Sondergaard and Ladewig 2004).

Mitt første spørsmål om noen trenger hjelp med vanskelige hester er om de har mulighet til og stå sammen med andre. Om de har mulighet til og få ut behovet for lek og bevegelse på noen andre enn mennesker, eller om eneste mulighet til leke, nappe og få oppmerksomhet er når vi håndterer dem. Ofte løser veldig mye seg så fort hestene får mulighet til å stå sammen andre.

Christensen, J. W., et al. (2011). «Effects of repeated regrouping on horse behaviour and injuries.» Applied Animal Behaviour Science 133(3-4): 199-206.

Mench, J. A. and M. M. Sheamoore (1995). «MOODS, MINDS AND MOLECULES – THE NEUROCHEMISTRY OF SOCIAL-BEHAVIOR.» Applied Animal Behaviour Science 44(2-4): 99-118.

Rivera, E., et al. (2002). «Behavioral and physiological responses of horses to initial training: the comparison between pastured versus stalled horses.» Applied Animal Behaviour Science 78(2-4): 235-252.

Sondergaard, E. and J. Ladewig (2004). «Group housing exerts a positive effect on the behaviour of young horses during training.» Applied Animal Behaviour Science 87(1-2): 105-118.

Spruijt, B. M., et al. (2001). «A concept of welfare based on reward evaluating mechanisms in the brain: anticipatory behaviour as an indicator for the state of reward systems.» Applied Animal Behaviour Science 72(2): 145-171.

VanDierendonck, M. C. and B. M. Spruijt (2012). «Coping in groups of domestic horses – Review from a social and neurobiological perspective.» Applied Animal Behaviour Science 138(3-4): 194-202.

Tags:

Featured Posts
Recent Posts
Arkiv
Søk med Tags
Følg meg
  • Facebook Basic Square
  • Twitter Basic Square
  • Google+ Basic Square