Hei! 

Her vil jeg prøve å fortelle litt om mine tanker rundt trening av hest og verktøyene jeg bruker.

 

Det er mye forskjellig vi kan gjøre når vi trener hestene våre, og for meg er det spesielt to ting som er veldig viktige. Den første er at skal være morsomt å trene hest. Uansett hva vi holder på med skal treningen gi glede både for hest og menneske. Om den ikke gjør det er meningen med en dyr og tidkrevende hobby borte. Det andre viktige punktet for meg er at treningen ikke skal gjøre skade på hesten, og helst ha en positiv effekt på hestens mentale og fysiske helse. Det å kunne se at hestens kropp fungerer bedre i løpet av treningsøkta er veldig givende. Treningen skal bygge opp både hestens kropp og selvtillit.

 

Akademisk Ridekunst

Akademisk ridning er en treningsform hvor man jobber hesten både fra bakken og fra ryggen. Hele tiden jobber vi med det samme, at hesten skal være løsgjort og myk, og bevege seg på en måte som ikke gir skader. Vi ønsker at hesten skål tråkke inn under tyngdepunktet og bære mer av vekten på bakbena. Innen akademisk jobber man med hestene i mange forskjellige posisjoner. Vi har markarbeid hvor vi går foran hesten, håndarbeid hvor vi går ved siden av, longering og ridning. Det er fokus på riktig bevegelsesmønster hele veien. I tillegg til hestens fysiske tilstand er det også stort fokus på det psykiske. Hesten skal føle at den mestrer treningen, og det er rytterens ansvar å legge opp øktene sånn at hesten får til oppgavene.

 

Det er Bent Branderup som har grunnlagt ridestilen Akademisk Ridekunst, og startet jobben med å tolke gamle tekster og finne tilbake til glemt kunnskap. Akademisk ridekunst er utviklet gjennom studier av tekster og bilder fra flere gamle ridemestere. I dag har akademisk ridekunst utviklet seg til et stort miljø. Bent samler mange veldig dyktige instruktører som jevnlig møtes for å utveksle erfaringer og diskutere aktuelle temaer. Etter møtet drar de hjem for å teste ideer og ny kunnskap på sine egne hester og elever, før de  smles igjen for ny diskusjon og erfaringsutveksling. Dette fører til en dynamisk og kontinuerlig kunnskapsutvikling som hele tiden utvikler akademisk-miljøet - og som er veldig spennende.

 

I tillegg til den positive effekten på hestens helse er det fokuset på detaljer i akademisk ridning jeg setter pris på. Treningen går ikke bare ut på hvordan, men også hvorfor. Alle øvelser vi gjør med hesten har en hensikt. Å forstå hensikten gjør det lettere å utføre øvelsene riktig. De blir en sirkel; for å gjøre øvelsene riktig må man forstå hvorfor man utfører dem, og for å forstå hvorfor man gjør øvelsene må man ofte ha utført dem først. Etterhvert i prosessen forstår man flere og flere viktige detaljer som gjør noen ting enklere, og andre vanskeligere. Som min morfar pleier å si: “jo mer man kan, jo mer finner man ut at man ikke vet”. Det positive med dette er at det gjør det veldig viktig å jobbe med å sette pris på det man har akkurat nå. Det vil uansett aldri bli perfekt, men det er alle de små bitene på veien som gjør arbeidet så givende og spennende.

 

Trening som en del av behandling og behandling som en del av treningen

 

Jeg bruker ofte behandling i treningen og trening i behanlingen da de utfyller og styrker hverandre på en effektiv og spennende måte.  Å behandle visse områder direkte kan ofte være mindre smertefullt en å jobbe med de samme områdene i bevegelse. Å be hesten om å bøye seg når det gjør veldig vondt og er vanskelig, blir lett negativt. Samme blir det å be rytteren om å senke en skulder som er løftet på grunn av spent muskulatur, da er det mer konstruktiv å gjøre noe med den spente muskulaturen.

Det er også spennende å jobbe andre veien. Det er for eksempel en del spenninger i ryggen jeg har opplevd som lettere å forbedre med bevegelse enn med behandling. Jeg lærer stadig nye måter hvor jeg, under trening, kan jobbe med det samme som jeg gjør i en massasjebehandling.  Kombinasjonen behandling og trening er et veldig interessant området.

Speiling

I masteroppgaven min fant jeg at hestene speilet menneskets fysiske bevegelser i nesten 70% av testene. De individuelle variasjonene var store og de hadde også sammenheng med mengden positive sosiale atferer hesten viste mot mennesket. Vi vet fra andre dyr og mennesker at vi speiler de vi liker og liker de som speiler oss. Bruk av speiling kan derfor være et godt redskap for å bedre relasjonen med hesten. Det er også både moro og effektivt å bruke spiling for innlæring av øvelser på bakken.  

Kroppsspråk

Hester kommuniserer med kroppsspråk. Plassering, retning og energi viser hva hesten har tenkt til å gjøre. Når vi jobber med hesten er det viktig at vi både kan lese deres kroppsspråk, og også vite hvordan vi kan bruke vårt eget kroppsspråk best mulig. Om vi vet hvordan vi skal gjøre det, er det mulig å styre hesten rundt i sirkler, i åttetall, og variere mellom forskjellige gangarter. Det er veldig morsomt å jobbe med hestene løse, men like viktig er det å vite hvordan vi skal bruke vårt kroppsspråk i annen håndtering fra bakken. En god del problemer i bakkehåndering og longering stammer fra at vi ber hesten om noe vi ikke er klar over at vi ber om. Om de innlærte signalene vi bruker og kroppsspråket går imot hverandre blir det vanskelig for hesten å gjøre det vi ber om. Kroppsspråket er faktisk så sterkt at det blir ubehagelig å gå imot det. For eksempel kommer ofte steiling eller eksplosjoner i longering av at de innlærte signalene vi bruker og kroppsspråket går imot hverandre. Å bli bevisst og korrigere eget kroppsspråk er derfor ofte et meget effektivt steg i å bedre kommunikasjonen med hesten . 

Etologi, naturlig atferd og atferdsbehov

Hva tilbringer hestene tiden sin med å gjøre i feral tilstand, hvilke atferdsbehov har de og hvilke atferdsmønstre er naturlig for dem? Ofte vil det vi opplever som et atferdsproblem ikke nødvendigvis være galt fra hestens side. Det kan være naturlig atferd, men at miljøet og situasjonen vi har satt dem i gjør at atferden gir problemer. Atferdsbehov er også et viktig punkt. Om miljøet vi tilbyr hestene ikke tilfredstiller atferdsbehovene deres er sannsynligheten stor for at vi får atferdsproblemer og utfordringer i håndteringen. 

Læringsteori 

Her kommer operant og klassisk betinging inn i bildet. Operant betinging dreier seg om hva som motiverer atferden og hva som straffer den - rett og slett hvilke konsekvenser atferden vi ønsker å endre har. Klassisk betinging handler om læring av reflekser og ikke-viljestyrt læring, og er særlig relevant for eksempel hos hester med frykt og angst.

Emosjoner

"Behavior is an outward expression of an underlying emotional state" Sara Heat 

Nevroforskeren Jaak Panksepp har funnet 7 grunnleggende emosjonelle systemer som ser ut til å være felles hos pattedyr - RAGE, FEAR, PANIC, FRUSTRATION, SEEKING, CARE og PLAY. Når jeg jobber ut fra emosjonsteori går analysen ut på å finne ut hvilke emosjonelle systemer som er i aktivitet, hvorfor og hva vi kan gjøre for å påvirke dem. Ved å endre den emosjonelle tilstanden til hesten endrer vi også ofte den uønskede atferden.

 

Håndtering

I vår vanlige håndtering av hestene er det mange ting som skal fungere. Alt fra leiing, løfte ben, stå stille og vente, bli lastet på henger. Dette er hverdagslige ting for mange, men kan også være en stor kilde til frustrasjon. Alle hester kan være veloppdragne og enkle å håndtere, men det krever at man gjør en god grunnjobb med å lære dem hvordan vi vil at de skal oppføre seg. Det er viktig at vi er klare og tydelige, for om hestene ikke vet hva som er ønsket oppførsel vil de heller ikke kunne gi oss den responsen vi ønsker

 

Lek

Klarer vi å få treningen til å bli en lek er alt mulig og alt er moro! Det er derfor et viktig mål for meg å se hvordan vi kan vinkle treningen sånn at det fra hestens synspunkt blir en lek og ikke en jobb. Hva som er lek for forskjellige hester varierer, så her gjelder det å bli kjent med individet. I noen situasjoner blir endringen hesten gjennomgår når den begynner å se på treningen som en lek, det store gjennombruddet. Når jeg jobber med hester som er redd for noe prøver jeg å legge opp treningen så møtet med den skumle situasjoner blir en lek. Når hestene begynner å se på det å møte litt skumle situasjoner som en del av leken vil treningen gå mye raskere. Når reaksjonen på nye potensielt skumle ting blir til “Åh, det er en del av ta på-leken?” skifter hesten fra redd til leken. Selv om objektet man jobber med er nytt så er situasjonen kjent, og det nye objektet blir bare en del av en kjent situasjon.

 

Lek kan også brukes i den vanlige treningen, både generelt og som belønning. Om man får øvelser som hesten syns er så morsomme at de fungerer som forsterkning kan vi bruke de til å belønne andre øvelser. Om øvelsene som fungerer som belønning har forskjellig energinivå vil vi også kunne tilpasse valg av belønning til treningen. Om vi jobber med noe hvor vi trenger å roe ned hesten kan vi bruke en rolig belønning. Om vi jobber med noe hvor det er en fordel å “vekke” hesten mellom øvelsene kan vi bruke en belønning med mye energi.

 

 

Filosofi