Praktikantperiode hos Stina Herberg

Stina Herberg holder til på St. Vincent og Grenadinene i Karibien. Hun har en flokk på sju hester som tidligere levde som ville. Da jeg var der, lærte jeg mye om kommunikasjon og samarbeid. Jeg fikk også muligheten til å bruke mange timer hver dag på å se og studere hvordan hestene kommuniserer med hverandre.

Dagen hos Stina fulgte i stor grad døgnrytmen hos hestene. Tanken om å tilpasse seg hestene og tilbringe mye tid sammen med dem som en del av flokken var viktig. Vi startet morgenen tidlig, med en treningsøkt med noen av hestene, før frokost som var kl sju. Etter frokost var det ofte litt mer trening, og å flytte dem til områder med mat. Den varmeste delen av dagen ble tilbrakt sammen med hestene. Jeg satt enten i hengekøya inne på hovedområdet eller under et tre på et av stedene hvor vi gresset dem. Noe av denne tiden ble brukt til å lese en bok eller studere pensum til hestemassørutdannelsen, men som oftest var vi bare sammen. Det var en magisk følelse å i så stor grad føle seg som en del av en hesteflokk.

Det var i løpet av perioden hos Stina at min måte å se hestens kommunikasjon forandret seg. Jeg hadde lenge hatt interesse for kommunikasjon, men tidligere så jeg kun øyeblikk av kommunikasjon. Det kunne være mange av dem og de kom med kort avstand, men det var fremdeles flere kommunikative enkelt-hendelser. Mens jeg tilbrakt alle disse timene med flokken endret dette seg. Kommunikasjon mellom hestene skjer konstant. Hele tiden er det små endinger i plassering, energi og ideer til hva de skal gjøre. Noen av disse ideene blir fulgt, andre ikke. Dette betyr ikke at hestene hele tiden flyttet rundt på hverandre for å bestemme hvem som er sjefen, men at de alle fungerer sammen og i forhold til hverandre.

På ettermiddagen var jeg som oftest på lange turer i regnskogen i området. Jeg kunne være alene eller sammen med andre. Turene jeg husker best var når vi hadde med alle hestene ut, noen ble leid med halsring og noen var løse. Ofte ente vi dagen med å bade med hestene nede på stranda, plukke mango og se på solnedgangen.

Da jeg var praktikant hos Stina var hun elev av Carolyn Resnick, og en av de tingene jeg lærte mens jeg var der var der var en serie ritualer som skal bedre kontakten og samarbeidet med hesten: “the waterhole rituals”.

Hos Stina fikk jeg også mitt første møte med en hest som ikke var trygg på mennesker, Spirit. Mye av tiden jeg var der gikk med til å overbevise Spirit om at mennesker ikke er skumle, at vi ikke vil henne noe vondt. Å blir børstet, få på grime, bli leid og være med ut på tur, ja rett og slett være sammen med mennesker kunne være noe fint.