Kunnskap om hvordan læring fungerer er viktig for at treningen av hestene skal bli mest mulig effektiv, mild og morsom.

Både dyr og mennesker lærer hele tiden, konsekvensen av handlingene våre former hvordan vi oppfører oss. En kombinasjon av evolusjon og læring skaper atferden til et individ. Evnen til å lære om omgivelsene er dyrenes mulighet til å tilpasse seg en raskt endrende verden. Ved å ha kunnskap om hvordan læring fungerer kan vi forme omgivelsene til hesten så vi får den atferden vi ønsker. Vi kan også bruke læringsteori for å analysere en situasjon ved uønsket atferd, og dermed få svar på hva vi må gjøre får å endre atferden. Om atferden er lært, hvordan skjedde det? Hvilke ønskede konsekvenser får hesten, eller hvilke uønskede konsekvenser unngår hesten ved atferden?

Læring om hendelser i miljøet rundt individet og effekten av dem kalles assosiativ læring. Assosiativ læring er delt opp i to hovedgrupper; klassisk betinging og opperant betinging. Klassisk betinging vil si at to hendelser kobles sammen. Pavlovs siklende hunder er det mest kjente eksemplet på dette. I klikkertrening bruker man en lyd for å signalisere til hesten at akkurat nå gjorde den noe riktig. Denne lyden er koblet til belønningen som kommer senere, og gjør at vi kan markere en atferd i riktig øyeblikk selv om vi ikke kan belønne på helt riktig tidspunkt. Dette gir oss muligheten til å forsterke et øyeblikk. Et annet mindre ønsket eksempel på klassisk betinging i hestetrening er når hengeren blir koblet sammen med en sterkt ubehagelig situasjon, og hengeren etterhvert gir en fryktreaksjon i seg selv.

Opperant betinging deles opp i positiv forsterkning, negativ forsterkning, positiv straff og negativ straff. En eller flere av disse fire kategoriene er konsekvensen hestens atferd får, og som igjen fører til læring. Når vi belønner noe hesten har gjort riktig er det positiv forsterkning. Om vi tar bort noe hesten ønsker er det negativ straff.  Trening ved hjelp av trykk og ettergift [fm2] er negativ forsterkning. Når vi straffer hesten etter at den har gjort noe uønsket er det positiv straff. Læring skjer uavhengig av om vi ønsker det eller ikke, og det er hesten som bestemmer om noe er forsterkning eller straff.

Det finnes høyere former for læring, som for eksempel resonering, sosial læring og undervisning. Dette er former som tidligere var sett på som rene menneskelige egenskaper ,men som nå er funnet hos flere dyrearter. Disse er det mindre forskning på, og det er uvisst om de finnes hos hest eller ikke, foruten sosial læring, som er funnet hos hest.

Et individ lærer mye av omgivelsene i løpet av livet, men det er også en del ting som er med fra fødselen av. Mange arter reagerer med frykt for rovdyr uten noen gang å ha vært utsatt for et rovdyr. Andre situasjoner skaper også spesielle reaksjoner, som for eksempel hakking hos fugler i forbindelse med mat. Disse reaksjonene som er i individene fra fødselen av, gir et ujevnt grunnlag for både dyrets atferd og læring. Hos hest er dette blant annet flokk- og fluktinstinkter. Det er til en viss grad mulig å avlære disse predisponerte responsene, men det tar mye lenger tid enn å avlære tillærte responser. Det er derfor viktig å ha kunnskap om atferd, i tillegg til læring, for at treningen skal være effektiv.

Når vi trener hest bør vi ha som mål at treningen skal være så mild som mulig, samtidig som den er effektiv.